Drog dei første
vikingane til Vika?
Så vidt eg veit finst det inga eintydig
forklaring på opphavet til ordet ’viking’. Frå å bety ’røvartokt’ i dei gamle
islandske skriftene, har ordet på eitt eller anna vis samla prestisje, og det
har no bortimot heroisk klang. I historietimane på 50-talet var dei vikingar
fordi ’pionervikingane’ kom frå Vika. Denne forklaringa har eg ikkje
sett i seinare tid. Andre forslag til forklaring som eg har sett:
- Røvarane låg på lur med skipa sin i høvelege ’vikar’.
- Dei utførte lynangrep for så å ’vike’ tilbake før motstanden vart
for sterk.
- Dei la ut på så lange sjøferder at dei måtte ha to skift. Det eine
mannskapet måtte ’vike’ for det neste.
- Sjøferda var meir enn ei vikes ’segling’.
Korleis desse kan ha gitt opphav til
betydninga ’røvartokt’, brukt av skandinavane sjølve, er uklart for meg. Det
finst sikkert fleire forslag til forklaring. Her er eitt som eg ikkje har sett
diskutert:
- Å dra ’i víking’ er eit legendarisk minne om dei første lange
sjøferdene i robåt over Kattegat og Skagerak til Vika.
Rekonstruksjon av eikeskipet frå
Nydam.
Dersom stadnamnet
Vika er eldre enn 200 – 400 e.Kr. og dersom uttrykket ’víking’
etymologisk og lingvistisk kan ha noko med stadnamnet Vika å gjere, må dette
vere ei interessant hypotese. Herjings - og koloniseringstokt mot Vika kom vel
i gang nokre generasjonar før tokta mot Sørlandet og ekspansjonen til Jæren
(Kvassheim ca 250 – 350?) og vidare langs ’Nordvegen’. Skip som Nydam-båtane
var store nok til å krysse Kattegat og Skagerak med mykje folk. I tida vidare,
fram til ca 580 e. Kr. , var det krig og uro i store deler av Sør-Skandinavia.
Det er vel rimeleg at pionértokt kan ha gjort sterkt inntrykk heime (sør for
Skagerak, på Jylland eller øyane), og at minnet om dei kan ha blitt omspunne av
mytar og eventyr. Fire – fem hundreår seinare, i eit ’homogenisert’ og relativt
fredeleg Skandinavia, er minnet om desse første sjøferdene borte, og ein kan
vel tenkje seg uttrykket ’víking’ brukt om lange sjøferder for å sanke gods og
gull, eller rett og slett om røvartokt med båt. Dei måtte dra langt nok
heimanfrå til ikkje å risikere hemnaksjonar. Ifølgje Snorri slo Harald Hårfagre
hardt ned på dei ’víkingane’ som herja på norskekysten, og han fylgde etter dei
til Hjaltland, Orknøyane, Suderøyane, og så langt som til Man.
Ivar Fylling
Archaeological
interpretation of the Nydam site
The remains of the ships represent
three of at least six depositions of war-spoil dating from between 200 AD and
450 AD, which have been interpreted as the equipment of several beaten armies.
From the combination of weapons it has been possible to suggest an
organisational pattern of the iron-age armies. By far the largest amount of
warriors were armed with lances, spears and a large circular shield, while a
contingent of about a third had a sword of roman spatha
design and a shield. An even smaller portion were
archers, and several beautifully preserved longbows of yew and hazel and
hundreds of arrow shafts have been excavated both by Engelhardt
and during the recent campaigns. Finally a few finds of riding gear indicates a
small contingent of cavalry. The Ship has recently been dated via dendrochronology to 310-320 AD, and the deposition is
likely to have taken place 340-350 AD.
Source:
http://www2.rgzm.de/Navis/Ships/Ship007/Ship007Engl.htm